Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2013

Denne historien er helt sann, jeg har selv opplevd den. Jeg sverger! Og jeg har aldri glemt den.

Som stolt og ung «grønn» eier av min aller første bruktbil – liten og grønn den også – gikk turen innom et vilkårlig forsikringsselskap. Grønn som jeg var, tenkte jeg selvsagt ikke på å sjekke pris, stakk bare innom det første og beste… men det er en annen historie. Og gutta jeg kjente hadde mange historier om jenter og bil som de fortalte i festlig lag, så jeg følte meg ikke så veldig ovenpå når jeg trasket inn på kontoret. Kom de til å stille innviklede spørsmål slik at jeg kom til å føle meg dum? Kvinnfolk og bil assa..

Jeg fant en ledig skranke, og kastet et blikk på mannen i båsen ved siden av. Han så litt forvirret ut, men jeg følte meg ikke så rent lite forvirret selv – ruset som jeg var på «endelig-har-jeg-fått-min-første-bil» følelsen.. For øvrig hadde jeg nesten ikke sovet et minutt natta før. Øynene ville ikke slippe synet av bilnøkkelen. Jeg stirret kjærlig og opprømt på den mesteparten av natta.

Jeg prøvde å forklare dama i skranken hva jeg ville. Kjente at jeg var temmelig uvitende om slike forsikringsgreier. Visste ikke helt hva jeg skulle si. Første gangen liksom… Etter hvert ble jeg mer og mer opptatt av det som forgikk ved siden av. Jeg hørte damen der si følgende: -men du kunne da ikke ha kollidert med deg selv! Hun så også lettere forvirret ut. Jeg strakte hals og forsøkte å kikke litt diskret over kanten på veggen mellom oss. Damen «min» pratet for døve ører. Etter litt stoppet hun å prate, og fulgte blikket mitt. Mannen stod med et skademeldingsskjema med ei tegning av 2 biler. På tegningen var de beskrevet som bil A og bil B. Mannen benektet at han hadde kollidert med seg selv. Det var kanskje ikke så rart, siden bilene stod i god avstand fra hverandre på tegninga. Noe damen bemerket mens hun pekte på dem.

– Ja, men dette er slik de sto før sammenstøtet, sa mannen. – Men du må tegne dem slik de stod etterpå. Jeg ser du har krysset av for skadene som oppsto, og det er helt riktig, men du må lage nye tegninger, forklarte hun tålmodig. Men du har skrevet deg selv som fører av både bil A og bil B. Det kan du jo ikke være! Mannen sa at jo, det var han. Nå greide verken jeg eller «min» dame å late som vi var opptatt med vårt. Vi vekslet et blikk som sa at DETTE MÅ VI FÅ MED OSS FORTSETTELSEN AV! Og et til, litt beskjemmet som sa at det ikke er pent å lytte til andres samtaler, men det driter vi i akkurat nå…

– Hvordan kan du forklare det, sa nabodamen. Hun begynte å høres litt oppgitt ut. -Hvem var det egentlig som kjørte? – Ingen, sa mannen.

Heldigvis var de så opptatt av samtalen at ingen av dem la merke til de måpende blikkene ved siden av.

– INGEN?! Sa damen. Hun var litt mer enn oppgitt hørtes det ut til.

– Nei.

– Men hvordan kan du da forklare skadene på bilene?

– Den ene bilen rullet ned en bakke og traff den andre.

– Hvor?

Det begynte å minne om et forhør, og mannens ansiktsfarge endret seg til noe som minnet om en godt moden tomat.

– På gårdsplassen min.

– Og du satt ikke i noen av bilene?

– Nei.

Hun kikket igjen på skjemaet som lå mellom dem. – Jeg ser at du også står som eier av begge bilene. Stemmer det?
Mannen bekreftet det. – Og at du mener at det var bil B som hadde skylden? Det begynte å rykke litt i munnvikene hennes.

– Det var vel bil B som rullet og traff bil A, da? Mannen nikket. Hun forsøkte å holde stemmen stødig mens hun fortsatte. Hun kikket opp på ham med latter i blikket.

– Du forstår vel at du ikke kan komme i forsikringsansvar overfor deg selv?

Mannen nikket. Nå var det han som så oppgitt ut…

Ved min skranke fortsatte vi med forsikringen av min bil. Jeg rettet ryggen litt. Følte meg litt smartere enn når jeg kom. Faktisk.

Følelsen holdt seg fortsatt senere på dagen, når jeg måtte ha hjelp til å fylle drivstoff, og ikke hadde anelse om hvilken type bensin bilen skulle ha…

©~Trollmor~

Advertisements

Read Full Post »