Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2013

Dette innlegget er faktisk nr 100 her på bloggen! Et slags kombinert nyttårs- og jubileumsinnlegg.

Jeg har sittet og lest mange fine og koselige nyttårsmeldinger fra kjente og ukjente på nett, og føler for å skrive litt mens tankene vandrer rundt året som har gått.

Når jeg leser min egen bloggpost fra nyttårsaften i fjor, ser jeg at jeg lovte meg selv å prøve å bli litt mer modig i dette året. Har jeg greid det? Egentlig har jeg nok ikke det. Bortsett fra en ting, jeg har vært ute og reist! Ikke alle forstår hvor mye det har betydd, men for meg som i mange år ikke har gjort særlig mye er det stort. Jeg følte meg faktisk skikkelig modig!

Under middagen på julaften stilte datteren min et spørsmål som alle rundt bordet måtte svare på: Hva har du lært i året som har gått? Svarene var fine, ærlige og reflekterte – og jeg kjente meg uendelig stolt og takknemlig over min kloke og gode familie. Selv fikk jeg litt problem med å gi et skikkelig svar. Hodet fungerte ikke helt, og jeg greier ikke å huske hva jeg til slutt svarte.

For hva har jeg egentlig lært? Resten av jula har jeg grublet en del over det. Og svaret bør helst være noe positivt. Året 2013 har egentlig ikke vært preget av de store aha-opplevelsene for mitt vedkommende. Mer små brikker av lærdom som innimellom har funnet sin plass i livets puslespill. Jeg har blitt litt flinkere på å gi slipp på det som er vanskelig. Jeg har blitt bedre kjent med mennesker jeg kjenner fra før, og har blitt kjent med noen nye. Alle har lært meg noe på hver sin måte. Tusen takk for det!

Året har vært preget av sykdom, ikke bare min egen, flere i familien har slitt tungt det siste året. Jeg har kjempet en del kamper mot bitterhet, sinne og sorg. Slike følelser jeg helst ikke vil snakke om. Slike følelser vi aller helst ikke skal ha. Man skal jo helst være positiv, må vite… Jeg har litt problemer av og til med akkurat det altså..

Det er lettere for meg å lage ønsker og mål for det kommende året, enn å se på året som er gått. Selv om det har vært gode øyeblikk i 2013 har det også vært et vanskelig og kaotisk år. Men jeg føler meg ydmykt takknemlig for det som har vært bra. Ingenting er en selvfølge. Det er så mye jeg ikke kan gjøre noe med, så jeg prøver å gjøre det beste ut  av det humpete livet jeg lever.

Mitt ønske for meg selv, familie, venner, deg som jeg bare kjenner via nett og du som tilfeldigvis dumper innom bloggen og leser dette – er at du i året 2014 ikke får tyngre byrder enn du greier å bære. At du blir tatt vare på når du behøver det. At du kan be om hjelp når du trenger det. At du blir sett og får den anerkjennelsen du fortjener. Det er noe bra med alle, og du er den aller flinkeste i verden til å være deg! Ta vare på hverandre, løft opp den som trenger det. Vær vennlig. Husk at det som for deg kan være en bagatell kan være ei stor og tung utfordring for enn annen. Forstå det. Ta godt vare på deg selv.

Med ønske om et friskt, fredelig og godt år 2014 for oss alle ❤ Ei rose til hver og en av dere gode folk ❤

©~Trollmor~

20131231-184157.jpg

Reklamer

Read Full Post »

Tredje søndag i advent og alt føles litt tomt i dag. Heldigvis er gutta opptatt med sitt, og ingen ser at jeg sitter for meg selv og depper.
De fleste av oss vil gjerne vise våre beste sider både på sosiale medier, og i omgang med andre. Jeg foretrekker å distansere meg fra det som er vanskelig før jeg deler det med andre. Skape avstand i tid. Det er mye lettere å være åpen om det som har vært, enn om det som ER.
Men akkurat nå er det slik, og jeg våger å dele noen tanker.
Det er så mange forventninger knyttet til jula. Selv om jeg har puttet alle gode husmorambisjoner inn i et kott, låst døra og kastet nøkkelen er det en del ting som ikke lar seg gjemme bort.
Om noen dager fylles huset av flere av mine kjære. Alle har sine forventninger. Jeg gleder meg til de kommer. Men er også litt redd. For det viktigste i jula er menneskene. Av og til blir ikke jula som planlagt. Julestemning er ikke noe som alltid kommer, uansett hvor gjerne vi vil. Alt det ytre kan være på plass, men innvendig er det tomt.
Jula kommer når den kommer – bestemt av kalenderen. Det er da huset fylles med mennesker og vi skal være sammen. Akkurat da. Ikke en måned eller ei uke seinere, selv om det akkurat det året kunne passet bedre.
Vi har opplevd tragiske og vonde hendelser i forbindelse med jula tidligere. De minnene kommer tilbake hver desembermåned.
En del julefeiringer har blitt tilbrakt til sengs. Jeg håper og tror at det ikke blir slik i år.
Når jeg tenker på at det finnes mennesker som gruer seg til jul fordi de er alene, barn som får ødelagt det som skulle vært den fineste dagen i året av voksnes alkoholvaner, kvinner som lever i forhold med mishandling, rusmisbrukere, hjemløse – ja lista er lang – føler jeg meg likevel heldig, og kjenner skam over at jeg klager.
Men ikke alle i familien ser hverandre så ofte. Når flere i familien sliter med sykdom og andre ting blir samværet så viktig. Og det er NÅ vi kan være sammen og dele noen dager. DA er det så viktig at ingenting går galt, at vi kan få det fint sammen. Og det er disse forventningene jeg sitter her og tenker på. Jeg tenker på alt det det er umulig å gjøre noe med, uansett hvor hardt jeg prøver. Hvor skjør tilværelsen er. Hvor mye som kan gå galt, og som av og til har gjort det. Og hvor hardt jeg av og til kjemper mot følelsen av å være mislykket og aldri får til det som «alle andre» greier. Jeg sliter med en del vonde minner som ikke vil slippe tak.
Jeg har etter hvert lært å snu ryggen til mye av det som er negativt. Se en annen vei. Jeg vil gjerne framstå som positiv. I dag er jeg altså ikke det. Jeg er bare tankefull og litt lei meg.

©~Trollmor~

Read Full Post »

Jeg har en innrømmelse å komme med. I huset mitt er det både nisser og engler. Og vi har så vidt rundet november. Faktisk ble det adventspynt i to vinduer allerede for ei uke siden. (Fy skam meg..)

Jada jeg vet.. Julepolitiet har allerede arrestert meg flere ganger de siste årene. Jeg pynter altfor mye og altfor tidlig. Det riktige er lilla duker og lilla lys til første søndag i advent. Alt annet skal vente. Til like før den store dagen. Og det er helt greit – for de som vil ha det slik. Som har det som tradisjon, og ønsker å følge den.

I min barndomsheim var det lilla i adventstida, de røde dekorasjonene kom fram lillejuleaften, og juletreet ble pynta om morgenen på juleaften. «Vi skal ikke ta jula på forskudd!» – sa far min alltid. Og mora mi lærte meg å bake 7 slag – og vel så det..

Med egen heim begynte jeg først også å gjøre det slik. Med barn i huset, stress og dårlig helse var nok ikke de siste dagene før jul slik de burde vært. Og like sikkert som adventskalenderen ble hengt opp kom influensaen og omgangssyka i hus. Med unger som trakk til seg hvert eneste virus som svirret i lufta ble desember fylt opp av snørr og oppkast. Og mamman gikk alltid ned for telling til slutt.

Julevask, baking og pynting ble foretatt av ei mamma som vasket, bakte, kjeftet, pyntet, spydde og gråt. Og julaften lå den samme mamman «som et slakt» – som vi sier på mine kanter. Mange nisser har vært pakket opp og ned, og mye vann er rent i havet siden den gang.

Etterhvert kom innsikten om at slik kunne vi ikke ha det. Menneskene er viktigere enn å følge tradisjoner bare på grunn av at det alltid har vært – ja nettopp – en tradisjon.

Takket være vaskehjelp blir huset passe reint. Siden jula likevel ikke feires i skuffer og skap, blir det hipp som happ hva som gjøres. I rom som likevel ikke brukes blir rotet dyttet inn, døra lukkes og så glemmer vi det hele til utpå vinteren. Vi baker det vi har lyst og ork til – sammen. Resten kjøper vi. Pynt blir tatt fram når tid, lyst og form tillater det. Av og til i tidligste laget. Vi vet ingenting om morgendagen, og det er viktig å kose seg når man kan.

Jeg tror jeg er blitt ei bedre førjulsmamma, og en bedre førjulskjæreste som skaper gode minner for alle.

Jeg tenker at enhver får gjøre det som passer seg og sin familie best. Livet er for kort til å irritere seg.

Noen pynter juletreet i god tid før jul fordi jobb eller andre aktiviteter kommer i veien. Andre spiser utradisjonelt.(:les Grandiosa) (Vi spiser ribbe, men har droppa moltekremen fordi alle er så mette etter maten…) Og noen tar fram nisser før første luke i adventskalenderen åpnes. Ingen grunn til å bli forferdet av den grunn!

God advent til alle. Ta vare på hverandre.

Vennlig hilsen

©~Trollmor~

CIMG3180

Read Full Post »