Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Forventninger

Jeg har ofte vurdert mitt eget liv opp mot andres. Tenkt at hvis jeg bare hadde greid det eller det, ville alt kjentes mye bedre. Jeg ville vært lykkeligere. Det er så mye som skulle vært på plass for at jeg skulle hatt et bedre liv. Økonomi har i perioder vært et tema som har holdt meg våken om nettene. Jeg har ikke helse til å jobbe og tjene penger som de fleste andre. Jeg sakker akterut og ser folk rundt meg kjøpe nye møbler, ny bil, hytte. De reiser på ferier jeg bare kan drømme om.

Det er så lett å tenke at hvis bare. Hvis jeg hadde vært frisk. Hvis jeg hadde forvaltet livet annerledes. Hvis jeg ikke hadde gjort det eller det.

Etterhvert har jeg kommet fram til at det eneste jeg kan gjøre noe med er mine egne forventninger. Forventningene må justeres mot realitetene. Jeg blir ikke frisk. Men jeg har blitt friskere, og gleder meg over det. Jeg vet ikke om det vil vare. Men jeg vet uansett ingenting om dagen i morgen, eller framtida. Ingen av oss gjør det. Vi kan bare leve livet en dag av gangen.

Mitt liv og min livskvalitet kan ikke måles opp mot andres. Det eneste jeg kan måle meg og mitt opp mot er meg selv. Når forventninger og realiteter stemmer overens blir jeg i balanse. Andres forventninger til meg er ikke mitt problem.

Takk for at du leste 🙂

©Trollmor

 

Advertisements

Read Full Post »

Bare så det er sagt: dette er ikke et blogginnlegg med de helt store og kloke tankene. Jeg ligger i sofen bare med selskap av pc og tv. Kikker vekselvis fra den ene skjermen til den andre. Rydder litt i hode, tanker og skrevet materiale. Har for tia 27 upubliserte blogginnlegg. Noe av det jeg har skrevet er gått ut på dato – for å si det slik.. Jeg var ikke fornøyd med det, eller torde ikke legge ut. Jeg mener litt om mye og mangt, men ikke alt er fristende å publisere. Motet må være til stede. Noe har havnet i papirkurven i kveld. Etter nærmere vurdering er det der det hører hjemme!

Gjennom internett har jeg møtt mange mennesker som er utrolig flink til å formidle. Jeg leser en del innlegg jeg er dypt uenig i, men ved nærmere ettertanke gir det meg likevel noe å tenke på. Alle har sin egen oppfatning, basert på hver enkelt persons erfaringer. Jeg prøver å forstå, se mennesket bak.

I årenes løp har jeg lært mye, blitt mer ydmyk overfor andre. Kanskje er det det som kalles livserfaring?

Jeg har tidligere skrevet deler av sykehistorien min. Jeg trengte å gjøre det, selv om det var vanskelig. Det finnes mange som meg der ute. Livet ble ikke som forventet. Det finnes mange som aldri får fortalt sin versjon. Noen lever med en vond følelse av å aldri ha fått rettferdighet. Hvordan vi har det med oss selv handler mye om det, ikke sant? Å kjenne seg rettferdig behandlet. Av de vi har rundt oss, foreldre, søsken, barn, av arbeidsgiver, lærere på skolen, NAV, legen vår. Lista er lang.

Jeg prøver å gi slipp på alt det. Se en annen vei. Konsentrere meg om de lyse sidene av livet. Være positiv. Bruke ressursene mine. For noen år siden var jeg ikke i stand til det. Jeg var for dårlig. Sto midt oppi det. Enkelte ting ser vi best på avstand.

Vi kan gi råd om hvordan andre kan takle en vanskelig livssituasjon, men til syvende og sist er det opp til hver enkelt å finne veien. Gode råd har blitt gitt meg, men de funket ikke. Alt til sin tid. Omsider har jeg begynt å finne veien selv. De gode rådene ligger der i bakhodet, og tankene har modnet. Noen av rådene kan jeg ta i bruk nå. De var nok ikke helt bortkastet likevel…

Å skrive er noe som gir meg glede. Jeg får ut mye frustrasjon og får satt ord på mange tanker på den måten. En gang hadde jeg en urealistisk drøm om å bli forfatter. Det blir nok ikke slik. Men kanskje jeg våger meg til å forsøke å publisere et og annet dikt her. Som tenåring begynte jeg å skrive dikt, og sette ord på tankene mine. Det meste er samlet i ei bok, gjemt langt inn i ei skuff. Det var ikke av de mest kule aktivitetene, på den tia, men for meg personlig har det vært viktig. Innimellom har jeg skrevet et og annet i den boka i voksen alder også. Det ligger omtrent 30 års livserfaring gjemt i skuffen min. Nå er boka full, og pc`n har overtatt. For meg personlig har det vært en måte å avreagere på. Jeg greide å legge bort en del problem på den måten.

Nå skal jeg legge vekk tankespinnet mitt, det er helg og roen har senket seg!

Ha en fin lørdagskveld, og takk for at du tok deg tid å lese mine rotete betraktninger 🙂

Read Full Post »

– å kunne stå opp om morgenen og dekke frokostbord. Være til stede til alle er ute av huset, og vite at jeg har tid til å hvile noen timer mens jeg er alene.

– å få nødvendig hjelp til det jeg ikke greier selv i hverdagen, uten å måtte forklare eller forsvare noe.

– å kunne si nei uten å møte kritikk eller bebreidelser.

– å møte aksept for at jeg ikke alltid forstår eller oppfatter alt like lett.

–  å lage middag, og spise sammen med familien.

– å kjenne at livet er i balanse og vite at jeg greier det jeg må.

– å være trygg på de jeg har rundt meg.

– å kjenne at det økonomiske grunnlaget er slik at jeg kan leve av det jeg får, selv om jeg aldri vil oppleve å få god råd….

– å få nødvendig hjelp og forståelse i det offentlige helsevesen, selv om ingenting av det de kan tilby vil gjøre meg frisk.

– å vite at noen er glad i meg, og liker meg.

– å slippe å møte mistenksomme blikk og utsagn for at jeg har en sykdom som ikke vises utenpå.

– å greie å legge det som er vondt og vanskelig til side, slik at jeg kan glede meg over livet, selv om det ikke ble slik jeg ønsket.

– å ha venner som forstår.

– å greie å delta på litt av det jeg har lyst til.

– å føle at jeg mestrer noe.

– å fortsatt være nysgjerrig på livet.

– å kjenne gleden over å lære nye ting, selv om det ikke går så fort.

– å kunne legge meg om kvelden med følelsen av å ha greid noe i dag også.

-å våkne om morgenen og glede meg til en ny dag.

Ingen ting er en selvfølge, og det er viktig å glede seg over det gode i livet.

Takk for at du leste 🙂

 

Read Full Post »