Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘førjulstid’

Min barndoms adventskalender var fargerik og inneholdt små plastfigurer. Den var kjøpt på samvirkelaget like ved. De barna jeg kjente hadde akkurat maken. Juleforberedelsene hjemme besto av baking, pynting og vasking. Jeg var motvillig eller velvillig assistent, alt etter hva jeg syntes var morsomt å være med på. Vi hadde en tv-kanal, og der så vi Jul i Skomakergata. At det gikk noen andre serier før jul kan jeg faktisk ikke huske. Hver søndag tente vi lilla lys, til det til slutt sto 4 tente lys på stuebordet. Og det luktet bakverk og vaskemiddel i huset i hele desember.

IMG_3992

Jeg vet ikke om livet før jul for de voksne var noe enklere da enn nå. Men jeg liker å tro det. Fordi forventningene til hva foreldrene skulle bidra med for å oppfylle barnas ønsker var mindre. Jeg tror ikke mine foreldre noen gang tenkte over hva de skulle gjøre for «å skape gode minner.» De gjorde bare det de pleide å gjøre, og så ble minnene bare til. Og jeg var fornøyd med mine plastfigurer.

På et eller annet tidspunkt etter at jeg selv fikk barn, begynte det å dukke opp hjemmelagede gavekalendere. Skal jeg være ærlig vet jeg ikke helt når, tidsklemma hadde tatt kvelertak på meg, og jeg greide knapt å puste. Jeg gjorde noen forsøk på å bli «verdens beste mamma» ved å lage omtrent en million små pakker i slutten av november som skulle fordeles på mine, dine og våre barn. Det ble bare surr…. De som kjenner meg forstår hvorfor. Dessuten ble det dyrt. Og ikke særlig vellykket. Den som har sett hvordan det forventningsfulle ansiktet til en gutt som pakker opp en rosa hårstrikk før han skal på skolen om morgenen den fjerde desember forandres til et stumt nå-har-det-klikka-for-mamma-uttrykk, glemmer det aldri. Det finnes ingen unnskyldninger som nytter da.

Jeg gikk tilbake til sjokoladekalenderen. Som verdens mest kjipe mamma. «Alle andre» hadde mødre som laget kalendere. (Unnskyld så mye, mine store barn. Jeg fikk det bare rett og slett ikke til.)

Helt til jeg fikk en ide. Det var dessverre litt i seneste laget. De største barna hadde mistet interessen for adventskalender generelt, og spesielt hjemmelagede.  Ingen flere kalendere fra mamma takk! Så det er bare minstemann som har fått glede av den.

IMG_3998

Dette er kalenderen som har vært brukt de siste årene. Og her er kalendergaven for i dag:

IMG_3995

(Ikke bry dere om håndskrifta. Den bare blir sånn uansett hvor hvor hardt jeg prøver. I går holdt jeg på å glemme av det, så da måtte jeg bare finne på noe i full fart. Jeg henger som vanlig litt etter, så hodet mitt er ikke helt kommet til desember enda…)

Noen ganger ligger det en liten ting der, noe gutten trenger, og ville fått uansett. Av og til bare en lapp med løfte om en tur, et kafebesøk eller noe annet vi kan gjøre. Yndlingsretten til middag. En film vi skal se. Kosekveld med noe ekstra. En lapp som innleder en skattejakt som fører til et sted lørdagsgodten ligger gjemt. Lage pepperkakehus sammen med storesøsken. (Et høydepunkt og en viktig tradisjon for hele gjengen, og de ordner alt selv.)

Jeg tror nøkkelen til gode minner ligger i det vi gjør. Jeg har ingenting i mot at noen lager 24 fine og forseggjorte kalendergaver. Det jeg har skrevet er absolutt ingen kritikk av det. Det ligger mye omtanke i det, og er en hyggelig ting å gjøre.  Men ikke alle har tid eller lyst til. Og det kan fort bli dyrt. Ikke alle har like god økonomi, og i desember blir det ekstra synlig.

Den beste gaven vi har er tid. Tiden kan pakkes inn i magisk og usynlig gavepapir og legges i adventskalenderen til barna. Jeg er sikker på at de ikke blir skuffet.

For å forsikre meg om at ikke mine barn hadde tatt skade på sin sjel av å ikke få hjemmelagede adventskalendere, har jeg forsøkt å spørre litt forsiktig om hva som har betydd mest for dem i desember under oppveksten. Svarene deres beroliget meg. Det var tiden vi hadde brukt sammen. Å høre det var som musikk i mine ører,…helt til min datter la til: «Mamma! De sjokoladekalenderene vi hadde var gull verd! Det var helt fantastisk å få en sjokolade hver morgen før vi gikk på skolen!» 

 

Takk for at du leste 🙂

 

 

 

 

Reklamer

Read Full Post »

Jeg har en innrømmelse å komme med. I huset mitt er det både nisser og engler. Og vi har så vidt rundet november. Faktisk ble det adventspynt i to vinduer allerede for ei uke siden. (Fy skam meg..)

Jada jeg vet.. Julepolitiet har allerede arrestert meg flere ganger de siste årene. Jeg pynter altfor mye og altfor tidlig. Det riktige er lilla duker og lilla lys til første søndag i advent. Alt annet skal vente. Til like før den store dagen. Og det er helt greit – for de som vil ha det slik. Som har det som tradisjon, og ønsker å følge den.

I min barndomsheim var det lilla i adventstida, de røde dekorasjonene kom fram lillejuleaften, og juletreet ble pynta om morgenen på juleaften. «Vi skal ikke ta jula på forskudd!» – sa far min alltid. Og mora mi lærte meg å bake 7 slag – og vel så det..

Med egen heim begynte jeg først også å gjøre det slik. Med barn i huset, stress og dårlig helse var nok ikke de siste dagene før jul slik de burde vært. Og like sikkert som adventskalenderen ble hengt opp kom influensaen og omgangssyka i hus. Med unger som trakk til seg hvert eneste virus som svirret i lufta ble desember fylt opp av snørr og oppkast. Og mamman gikk alltid ned for telling til slutt.

Julevask, baking og pynting ble foretatt av ei mamma som vasket, bakte, kjeftet, pyntet, spydde og gråt. Og julaften lå den samme mamman «som et slakt» – som vi sier på mine kanter. Mange nisser har vært pakket opp og ned, og mye vann er rent i havet siden den gang.

Etterhvert kom innsikten om at slik kunne vi ikke ha det. Menneskene er viktigere enn å følge tradisjoner bare på grunn av at det alltid har vært – ja nettopp – en tradisjon.

Takket være vaskehjelp blir huset passe reint. Siden jula likevel ikke feires i skuffer og skap, blir det hipp som happ hva som gjøres. I rom som likevel ikke brukes blir rotet dyttet inn, døra lukkes og så glemmer vi det hele til utpå vinteren. Vi baker det vi har lyst og ork til – sammen. Resten kjøper vi. Pynt blir tatt fram når tid, lyst og form tillater det. Av og til i tidligste laget. Vi vet ingenting om morgendagen, og det er viktig å kose seg når man kan.

Jeg tror jeg er blitt ei bedre førjulsmamma, og en bedre førjulskjæreste som skaper gode minner for alle.

Jeg tenker at enhver får gjøre det som passer seg og sin familie best. Livet er for kort til å irritere seg.

Noen pynter juletreet i god tid før jul fordi jobb eller andre aktiviteter kommer i veien. Andre spiser utradisjonelt.(:les Grandiosa) (Vi spiser ribbe, men har droppa moltekremen fordi alle er så mette etter maten…) Og noen tar fram nisser før første luke i adventskalenderen åpnes. Ingen grunn til å bli forferdet av den grunn!

God advent til alle. Ta vare på hverandre.

Vennlig hilsen

©~Trollmor~

CIMG3180

Read Full Post »