Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘kronisk sykdom’

Jeg har vært ute og reist! I forrige innlegg lovte jeg å prøve å skrive litt om det. Og her kommer det:
Jeg hadde fryktelig lyst til å bare fortelle om at turen var fantastisk, at jeg fikk sett og opplevd alt jeg ville, at formen holdt seg på topp hele turen. Det gikk ikke helt slik. Men jeg har vært sammen med to av dem jeg er veldig glad i. Jeg har sett deler av en fantastisk vakker by. Jeg har spist god mat. Jeg greide det viktigste. Jeg reiste, opplevde, hadde fine stunder og lærte en del. Om historie og kulturen til byen vi var i. Men også om meg selv og mine egne grenser for hva jeg klarer.

IMG_0919IMG_0889IMG_0864

Jeg hadde med ørepropper, og de var en del i bruk. Jeg var på museer, takknemlig for at det stort sett er stille og rolige steder hvor det er mulig å finne en benk å sitte på når kroppen trenger pause. Jeg trengte ikke se alt, men var glad for alt jeg fikk se.

IMG_0850IMG_0771IMG_0817

Innimellom kjente jeg meg som et håpløst reisefølge. Plutselig var batteriet flatt, og det var ikke alltid like lett for de som reiste sammen med å forstå. Fra å kunne prate og le, og til å ikke orke de enkleste ting var veien kort. Det ble noen timer ikke-planlagt hvile på hotellet innimellom ja…

Turen heim vil jeg helst ikke snakke om. Når batteriet er flatt og du bare må.. Og i tida etter at jeg kom heim har jeg tenkt på om det virkelig har vært verd det. Men jo – det var verd det. Jeg hadde vært et sted jeg virkelig hadde lyst til å se. Jeg greide det!

IMG_0782

Tekst og foto:

©~Trollmor~

Reklamer

Read Full Post »

Det er krevende å være kronisk syk. Etter mange år føler jeg at kanskje kan ha litt å bidra med i forhold til å lære seg å mestre hverdagen. Jeg tror det er en del brikker som må være på plass for leve et best mulig liv. Her skal jeg forsøke å sette ord på noen av de tankene og erfaringene jeg har gjort meg underveis:

 

~ Rett diagnose. Å få rett diagnose er det viktigste av alt! Å få et navn på sykdommen  er nøkkelen til å komme videre. Uten det kommer du ingen vei.

 

~ Søk informasjon.Som pasient er du avhengig av å lære å leve med din sykdom. Spør legen din og helsepersonell om alt du lurer på. Finn ut om det finnes en pasientorgansasjon for din sykdom. De har ofte god informasjon til deg. Prøv å kom i kontakt med andre med samme diganose. Det kan være nyttig å høre om andres erfaringer. Men husk, ikke alle råd passer alle. Bruk fornuft.

 

~ Informer de som trenger å vite om din sykdom. Ikke alle trenger å vite alt. Tenk over hva og hvor mye du vil fortelle. Men vær ærlig i det du forteller. Hvis du ikke forteller om hvordan sykdommen din begrenser og påvirker ditt liv og din funksjonsevne kan du heller ikke forvente å få forståelse for dette.

 

Ikke vær redd for å be om hjelp. Bruk de ressursene du har tilgjengelige. Familie, venner, kollegaer osv. kan sitte inne med kunnskap og erfaring som du kan ha nytte av. De fleste setter pris på å bli spurt og å få lov å være til nytte.

 

~ Undersøk hvilke rettigheter du har. En del sykehus har sosionom som kan hjelpe deg med blant annet utfylling av skjema og søknader. Pasientorganisasjoner har likemenn som kan hjelpe deg.

 

Forvent at dine nærmeste tilegner seg informasjon og tar nødvendig hensyn. «Jeg kan forklare det for deg, men jeg kan ikke forstå det for deg.»  Dette er noe mange kronisk syke sliter med. Ikke alt vises utenpå. Det er en stor belastning å hele tia må forsvare og forklare det som burde vært en selvfølge å få forståelse for, dersom omgivelsene hadde satt seg inn i situasjonen. Forsøk å ikke bry deg om andres «synsing». Den er deres ansvar, ikke ditt.

 

~ Aksepter situasjonen og se realistisk på framtida.Det er lett å bruke tid, krefter og penger på å lete etter mirakelkurer. De finnes sjelden, og fører stort sett til skuffelser og nederlag. En bedre løsning vil ofte være å forsøke å akseptere.

 

~ Unngå å tenke for mye på det som har vært, eller kunne ha vært.  Dette er ikke alltid så lett, og noen tanker må tenkes ferdig før man kan slippe dem. Men hvis man ofte vender tilbake til fortida i tankene, er det lett at man blir tung til sinns. Forsøk å tving tankene over på noe annet! Øvelse gjør mester…

 

~ Forsøk å finn dine sterke sider, aktiviteter som gir DEG glede, og dyrk dem! Nyt sola, les ei bok, send virtuelle klemmer til dine nettvenner, prøv deg som forfatter, snekre fuglekasseser, fotografer, strikk en genser, lær et nytt språk, tenn et lys – det er uansett bedre enn å forbanne mørket…. Men ikke legg lista for høyt. Det er morsommere å heve den, enn å senke den. Prøv deg fram.

 

I all ydmykhet – jeg vet hvor vanskelig dette kan være. Det er ei tid for alt, og ting tar tid…

 

Jeg håper noen kan ha litt nytte av dette. Som sagt, dette er helt personlige tanker rundt det å være kronisk syk, og andre kan ha helt andre erfaringer.

 

Takk for at du leste 🙂

Read Full Post »

Definisjon på den absolutte mangel på selvinnsikt er: Når du møter deg sjøl i døra og ikke ser at det er deg…

Jeg vil påstå at jeg har selvinnsikt. De gangene jeg har møtt meg sjøl i døra har jeg forstått at det var meg. Dessuten har jeg svelget noen kameler, og skjønt at jeg er nødt til å gjøre det en gang i blant for å skvære opp når jeg har gjort eller sagt noe dumt. Det skjer av og til. Jeg bærer ikke nag til kamelen av den grunn. Det er jo min egen feil, kamelen er helt uskyldig. Jeg synes også høye hester er ålreite dyr. Jeg har lært at jeg ikke skal sitte på ryggene deres. Det er ikke trygt, med mindre du er 100% sikker på å ikke ramle av. Og har du egentlig noen garanti for det det?

Noen folk later til å tro at sykdom og ulykker ikke rammer dem. De som blir syke er: late, trener for lite, spiser usunt, er negativt innstilt. Noen tror det gode liv er å slippe å gå på jobb og allikevel få betalt. De misunner dem som av ulike grunner ikke kan være på jobb. Enkelte er skråsikre på at norsk helsevesen og velferdsordningene fungerer slik at alle får det de har krav på, og helst litt til… Noen tror på ordtaket – «du er din egen lykkes smed». Gjør alle de rette tingene, og sol deg i din suksess.

De som tror det, er stort sett mennesker som har sklidd gjennom livet med skylapper. Eller er født med sølvskje i munnen. Eller mangler evne til å sette seg inn i andres situasjon. Dessverre finner vi noen av dem i yrker hvor det de sier og mener har stor tyngde offentlig. Noen ganger er de til og med på Dagsrevyen. Da er det av og til fristende å skru av. De er friske og sunne, har veloppdragne barn, god økonomi og pent hus. De fleste i allefall. Hvis noe i livet deres ikke er vellykket er det alltid en god grunn til det. Og i motsetning til alle andre er deres ulykke helt uforskyldt. De ser verden kun fra sitt eget ståsted. De er mennesker som ikke kjenner igjen seg selv om de en gang skulle møte seg selv i døra. Det ville aldri falle dem inn å svelge kamelen, be ydmykt om unnskyldning om de har gjort eller sagt noe feil. Eller behandlet andre mennesker dårlig. De gjør nemlig aldri det. Alt er andres feil. Ofte sitter de på sin høye hest, og klamrer seg fast. De detter ikke alltid av, selv om de fortjener det. Livet er ikke så rettferdig. Men noen ganger gjør de det likevel. Da er det vanskelig å la være å vise skadefryd, selv om det er litt slemt gjort.

Det rare er at folk etter å ha ramlet ned fra sin høye hest, ofte har lettere for å både svelge kameler, og å kjenne igjen seg selv i døra. De fleste av dem iallefall. De som IKKE gjør det da, er det neppe håp for likevel..

Read Full Post »

1.         ”Syk, du? Du ser da så frisk ut? ” – Tusen takk skal du ha! Det var virkelig hyggelig sagt! Etterfulgt av det mest strålende smilet du greier å prestere i situasjonen.  (Vedkommende vil garantert bruke ei god stund på å finne ut hvordan han/hun skal reagere på det.)

2.          Kunstig medfølende:” Hvordan står det til med deg nå da? – Ingen forandring siden sist du spurte. Hvordan har DU det da?

3.           ”Du som er så ung, kan umulig være SÅ syk.” – Det vet nok dessverre ikke  sykdommen min. Kan du være så vennlig å opplyse om aldersgrensen?

4.          ” Jeg skulle gjerne bytte med deg. Tenk å få lov å ligge heime hele dagen, slippe å gå på jobb i dette været”. – Gjerne. Gleder meg til høre hvordan du har det 17. mai, julaften, bursdagen din, og de fineste sommerdagene. Mange av disse har nemlig  jeg tilbrakt i senga. Ikke bare de dagene du må på jobb i dårlig vær.

5.           ”Hei, du! Du parkerte på en handikapplass! – Det stemmer det!

6.           ”Jeg forstår ikke noe av denne sykdommen din, jeg”.  Hvis det finnes info-brosjyrer om din sykdom, ha alltid med deg en i lommen eller i veska. Gi til vedkommende,  og si: – her finnes mye nyttig og lærerikt å lese, for alle som har evne til forståelse og empati.

7.         ”Kan du ikke bare prøve å ta deg sammen?” – Jeg tar meg sammen. Du skulle sett meg hvis jeg IKKE hadde gjort det.

~Trollmors tanker~

Read Full Post »