Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘livserfaring’

Dette innlegget er faktisk nr 100 her på bloggen! Et slags kombinert nyttårs- og jubileumsinnlegg.

Jeg har sittet og lest mange fine og koselige nyttårsmeldinger fra kjente og ukjente på nett, og føler for å skrive litt mens tankene vandrer rundt året som har gått.

Når jeg leser min egen bloggpost fra nyttårsaften i fjor, ser jeg at jeg lovte meg selv å prøve å bli litt mer modig i dette året. Har jeg greid det? Egentlig har jeg nok ikke det. Bortsett fra en ting, jeg har vært ute og reist! Ikke alle forstår hvor mye det har betydd, men for meg som i mange år ikke har gjort særlig mye er det stort. Jeg følte meg faktisk skikkelig modig!

Under middagen på julaften stilte datteren min et spørsmål som alle rundt bordet måtte svare på: Hva har du lært i året som har gått? Svarene var fine, ærlige og reflekterte – og jeg kjente meg uendelig stolt og takknemlig over min kloke og gode familie. Selv fikk jeg litt problem med å gi et skikkelig svar. Hodet fungerte ikke helt, og jeg greier ikke å huske hva jeg til slutt svarte.

For hva har jeg egentlig lært? Resten av jula har jeg grublet en del over det. Og svaret bør helst være noe positivt. Året 2013 har egentlig ikke vært preget av de store aha-opplevelsene for mitt vedkommende. Mer små brikker av lærdom som innimellom har funnet sin plass i livets puslespill. Jeg har blitt litt flinkere på å gi slipp på det som er vanskelig. Jeg har blitt bedre kjent med mennesker jeg kjenner fra før, og har blitt kjent med noen nye. Alle har lært meg noe på hver sin måte. Tusen takk for det!

Året har vært preget av sykdom, ikke bare min egen, flere i familien har slitt tungt det siste året. Jeg har kjempet en del kamper mot bitterhet, sinne og sorg. Slike følelser jeg helst ikke vil snakke om. Slike følelser vi aller helst ikke skal ha. Man skal jo helst være positiv, må vite… Jeg har litt problemer av og til med akkurat det altså..

Det er lettere for meg å lage ønsker og mål for det kommende året, enn å se på året som er gått. Selv om det har vært gode øyeblikk i 2013 har det også vært et vanskelig og kaotisk år. Men jeg føler meg ydmykt takknemlig for det som har vært bra. Ingenting er en selvfølge. Det er så mye jeg ikke kan gjøre noe med, så jeg prøver å gjøre det beste ut  av det humpete livet jeg lever.

Mitt ønske for meg selv, familie, venner, deg som jeg bare kjenner via nett og du som tilfeldigvis dumper innom bloggen og leser dette – er at du i året 2014 ikke får tyngre byrder enn du greier å bære. At du blir tatt vare på når du behøver det. At du kan be om hjelp når du trenger det. At du blir sett og får den anerkjennelsen du fortjener. Det er noe bra med alle, og du er den aller flinkeste i verden til å være deg! Ta vare på hverandre, løft opp den som trenger det. Vær vennlig. Husk at det som for deg kan være en bagatell kan være ei stor og tung utfordring for enn annen. Forstå det. Ta godt vare på deg selv.

Med ønske om et friskt, fredelig og godt år 2014 for oss alle ❤ Ei rose til hver og en av dere gode folk ❤

©~Trollmor~

20131231-184157.jpg

Reklamer

Read Full Post »

Kjøpe, selge, bytte sider er veldig poulært på FB for tia. Jeg har av og til tenkt på å legge inn et innlegg der. Jeg tenker meg at det kunne sett omtrent slik ut:

Ubrukbar kropp ønskes byttes mot frisk. Gjerne en som sitter på et hode som tenker at det er da bare å ta seg sammen. Eller til en person som mener at kronisk syke er late mennesker, som liker å ligge på sofaen. Det ville vært deilig å ha tid til å gjøre det man har lyst til, og samtidig motta penger. Livet oppi hodet på en som tenker slik må være fryktelig enkelt og ukomplisert.

Jeg kan få din friske kropp og du kan få min. Er du interessert i å bytte?

Du vil få servert utallige gode råd for å bli frisk: trening og behandling i alle mulige former, dønn seriøse healere og terapeuter som alle viser til gode resultat for sine pasienter, piller i alle farger og fasonger, blomstervann som smaker – nettopp – vann, flasker med mystisk innhold, lukt og smak, tenk-positivt-kurs og bøker, et mirakuløst og svindyrt bli-frisk-på-3-dager-kurs – og du vil sannsynligvis oppdage at det eneste du blir er mange kroner fattigere… Men etter hvert vil du bli både klokere og mer kritisk!

Etter hvert vil du bli lut lei av jeg-ble-frisk-av-dette reportasjer i ukeblad vist deg av velmenende kjente og ukjente. Dessverre er enkelte av dem temmelig pågående og påståelige. Og noen blir sure når du ikke hopper i taket av begeistring, faller dem om halsen og viser din takknemlighet. Du vil oppleve hvor vanskelig det er å forklare hvorfor du ikke vil prøve – selv om ditt største ønske er å bli frisk. Du lærer nemlig at når noe virker for godt til å være sant, er det ofte nettopp det det er.. For du har etter hvert lært noe…

Du vil gå gjennom utallige undersøkelser og behandlinger. Og du vil etter hvert oppdage at det å ta seg sammen, bite tenna sammen og holde ut, gjør deg fryktelig syk. Du har ikke fantasi til å forestille deg hvilket opprør kroppen gjør når du har ignorert signalene den har gitt deg, og hvor dårlig du blir da. Og ingen takker deg for din ødelagte helsetilstand. Aller minst arbeidsgivere. Og heller ikke familien din.

Du vil kanskje føle deg ydmyket av leger, arbeidsplass og NAV. Du mister selvtillit, venner og kollegaer. Du faller utenfor fellesskapet.

Etter hvert blir økonomien dårligere. Både du og familien må avstå fra ting dere tidligere tok som en selvfølge.

Men alt er ikke bare negativt. Etter hvert vil du få en ny forståelse for andre mennesker og deres problemer. Du vil oppdage at livet er ikke så enkelt som de friske vil ha det til. Det kan gjøre deg til et bedre medmenneske. Du setter mer pris på de små gleder i livet.

Så – hva sier du? Skal vi bytte? Du tror ikke det nei.. Men om du ombestemmer deg, ta gjerne kontakt 🙂

Vennlig hilsen
©~Trollmor~

Read Full Post »

Mange av oss legger mye av vår identitet i hva vi foretar oss i yrkeslivet. Vi får bekreftelse på hvem vi er gjennom jobben, og våre kollegaer. Når du er ute av arbeidslivet på grunn av sykdom mister du mye av dette. Det kan beskrives nesten som å befinne seg i fritt fall. Arbeidet har vært hovedbeskjeftigelsen gjennom mange år. Du må forsøke å finne fotfeste i et liv som «ikke yrkesaktiv».

Som barn får vi spørsmålet -«hva skal du bli når du blir stor?» Vi leker doktor og pasient, politi og røver. Det kan være spennende å være røver i leken, men så vidt jeg husker ga det sjelden særlig status å være pasient. En eller annens lillebror fikk ofte valget mellom å ikke få lov å være med i det hele tatt, eller ta den kjedelige rollen som ingen ville ha….

Gjennom skoletia rekker vi å bestemme og ombestemme oss en rekke ganger før vi til slutt må ta et valg. Vi tar utdannelse og «blir» noe. De fleste husker stoltheten når man står med vitnemålet eller fagbrevet i handa. Fast jobb – og et viktig mål er nådd. Og så er livet i gang. Plattformen er ferdig. Bil, leilighet eller hus står på planen. I jobben har vi kollegaer, kurs, sosiale sammenkomster og et miljø hvor vi hører til. Faste rammer rundt hverdagen.

Så rammes man av sykdom. Livet ble ikke som planlagt. Alt planer må byttes ut. Vi ser plutselig hvor skjør tilværelsen er. Hvor små vi er. Hvor annerledes tilværelsen brått ble. For noen kan kontakten med arbeidslivet være over. Enten for alltid eller for lang tid.

Du må sette deg nye mål. Det krever styrke og selvinnsikt. Hvis du fortsetter å savne og leve i det som var, vil du aldri lære å sette pris på livet ditt slik det er blitt.

I tillegg til at hele livet blir snudd på hodet på grunn av sykdommen som har rammet deg, blir du nødt å takle omgivelsenes uforstand. Langtidsyk, ufør, kronisk syk – er nesten skjellsord i vårt rike og vellykkede samfunn.  Om du ikke har blitt lagt merke til før, blir du det nå.

Det er nødvendig å tenke nytt. Du må søke bekreftelser på andre måter enn gjennom jobben din. Det er lærerikt – og hardt. Du mister fort noen illusjoner på veien. De sterkeste og flotteste menneskene jeg kjenner er de som har opplevd en humpete og svingete livsvei. De som har snublet, falt og reist seg igjen bærer med seg viktige erfaringer som kan deles med andre.

Menneske – vær stolt av deg selv. Du har lært mer mye mer enn alle de som har sklidd gjennom livet på overflaten.

 

Read Full Post »

Bare så det er sagt: dette er ikke et blogginnlegg med de helt store og kloke tankene. Jeg ligger i sofen bare med selskap av pc og tv. Kikker vekselvis fra den ene skjermen til den andre. Rydder litt i hode, tanker og skrevet materiale. Har for tia 27 upubliserte blogginnlegg. Noe av det jeg har skrevet er gått ut på dato – for å si det slik.. Jeg var ikke fornøyd med det, eller torde ikke legge ut. Jeg mener litt om mye og mangt, men ikke alt er fristende å publisere. Motet må være til stede. Noe har havnet i papirkurven i kveld. Etter nærmere vurdering er det der det hører hjemme!

Gjennom internett har jeg møtt mange mennesker som er utrolig flink til å formidle. Jeg leser en del innlegg jeg er dypt uenig i, men ved nærmere ettertanke gir det meg likevel noe å tenke på. Alle har sin egen oppfatning, basert på hver enkelt persons erfaringer. Jeg prøver å forstå, se mennesket bak.

I årenes løp har jeg lært mye, blitt mer ydmyk overfor andre. Kanskje er det det som kalles livserfaring?

Jeg har tidligere skrevet deler av sykehistorien min. Jeg trengte å gjøre det, selv om det var vanskelig. Det finnes mange som meg der ute. Livet ble ikke som forventet. Det finnes mange som aldri får fortalt sin versjon. Noen lever med en vond følelse av å aldri ha fått rettferdighet. Hvordan vi har det med oss selv handler mye om det, ikke sant? Å kjenne seg rettferdig behandlet. Av de vi har rundt oss, foreldre, søsken, barn, av arbeidsgiver, lærere på skolen, NAV, legen vår. Lista er lang.

Jeg prøver å gi slipp på alt det. Se en annen vei. Konsentrere meg om de lyse sidene av livet. Være positiv. Bruke ressursene mine. For noen år siden var jeg ikke i stand til det. Jeg var for dårlig. Sto midt oppi det. Enkelte ting ser vi best på avstand.

Vi kan gi råd om hvordan andre kan takle en vanskelig livssituasjon, men til syvende og sist er det opp til hver enkelt å finne veien. Gode råd har blitt gitt meg, men de funket ikke. Alt til sin tid. Omsider har jeg begynt å finne veien selv. De gode rådene ligger der i bakhodet, og tankene har modnet. Noen av rådene kan jeg ta i bruk nå. De var nok ikke helt bortkastet likevel…

Å skrive er noe som gir meg glede. Jeg får ut mye frustrasjon og får satt ord på mange tanker på den måten. En gang hadde jeg en urealistisk drøm om å bli forfatter. Det blir nok ikke slik. Men kanskje jeg våger meg til å forsøke å publisere et og annet dikt her. Som tenåring begynte jeg å skrive dikt, og sette ord på tankene mine. Det meste er samlet i ei bok, gjemt langt inn i ei skuff. Det var ikke av de mest kule aktivitetene, på den tia, men for meg personlig har det vært viktig. Innimellom har jeg skrevet et og annet i den boka i voksen alder også. Det ligger omtrent 30 års livserfaring gjemt i skuffen min. Nå er boka full, og pc`n har overtatt. For meg personlig har det vært en måte å avreagere på. Jeg greide å legge bort en del problem på den måten.

Nå skal jeg legge vekk tankespinnet mitt, det er helg og roen har senket seg!

Ha en fin lørdagskveld, og takk for at du tok deg tid å lese mine rotete betraktninger 🙂

Read Full Post »

Etter at jeg begynte å skrive blogg, og følge med på andres blogger har jeg av og til tenkt på noe. Når det plutselig blir stille hos noen jeg følger. Når noen har postet regelmessig ei stund, og bare forsvinner fra nett over lengre tid – tenker jeg – har det skjedd noe?

Alle har et liv utenfor internett. Vi blir litt kjent med de som regelmessig deler noe om seg selv. Enten det er på facebook, twitter eller på en blogg. Livet mitt på nett er temmelig ujevnt. Jeg har lyst å oppdatere litt mer regelmessig, men får det ikke til.

I det siste har det vært stille fra meg. Det har flere årsaker. Når «the real life»  tar mest tid er jeg ikke her. Det skjer av og til. Når hodet er opptatt med ting jeg ikke vil dele med alle skriver jeg ikke. Det mangler ikke alltid på skrivelyst,  jeg åpner av og til ei blank side og begynner. Så må jeg bare sette meg på hendene mine, slik at jeg ikke skriver og legger ut noe jeg i ettertid ble for personlig og utleverende. Har jeg opplevd noe spesielt er det ikke alltid det føles rett å skrive om det. Da er det bedre å la hendene være opptatt med noe annet. Som dette:

Eller dette:

Jeg har alltid likt å skape noe. Jeg drømmer meg bort i vakre ting. Men du vil aldri få se interiørtips fra min stue. Det tror jeg ærlig talt ikke ville blitt noen suksess… For det første tillater ikke økonomien min å følge moten på interiørfronten. For det andre strekker ikke kreftene til. Jeg ønsker å bruke dem sammen med dem jeg er glad i, og gjøre noe jeg trives med. En gang i en fjern fortid prøvde jeg å ha et stilfullt hjem. Nå er det…tja – koselig? Sofaen er slitt, og spisestua var moderne for ca 20 år siden. Men det er ikke alt som krever så mye for å leve og trives. Jeg har en gjest som har stått beskjedent gjemt bak ei gardin i mange år. Plutselig så den slik ut:

Fint med det som lever sitt eget liv og overrasker positivt uavhengig av stell, vann og god eller dårlig sommer….

Det skjer ting som er vondt og vanskelig å håndtere. Hendelser slår deg i bakken, og du så ikke slaget før det traff. Ikke alt er slik det kan virke utenfra. Det mangler brikker i puslespillet. ikke alle er den de gir seg ut for å være. Det viser seg at du ikke kjenner et menneske du trodde du kjente. Det kan være så mangt, og noen ganger forsvinner roen. Da kan det hjelpe å vende blikket mot noe annet. Rett utafor døra mi står denne:

Dette er i allefall ekte. Virkelig vakkert er det. Det gir meg ro. Det er noe å glede seg over i ei årstid som ubønnhørlig blir mørkere og kaldere. Og det er bare å ta en tur ut på trappa og nyte. Forsøke å tømme hodet for tanker, og glede seg over de små og nære ting.

Livet er ikke like enkelt, men mange av oss har en del å lære av denne:

Jeg tar en kikk på den når jeg er ute og henter posten. Og tenker av og til at den speiler livet. Mange av oss er verken vakre eller befinner oss i perfekte omgivelser. Vi prøver aldri å gi oss ut for å være noe annet enn hva vi er. Men vi har vokst oss sterke, og «står han av» – både i regn og sol. Vi visner i dårlige tider, men kommer forhåpentligvis tilbake.

Så – det var en liten flik av mitt liv – til deg 🙂

Read Full Post »

Ja, nettopp. Du som leser dette. Enten du tifeldigvis for første gang akkurat dumpet innom bloggen min, eller har vært her før.

Det er ikke alltid så enkelt å finne, og sette ord på sine egne gode egenskaper.

Mulig det kan ha sammenheng med oppdragelse, og hvilket miljø man er oppvokst i. Og grad av selvtillit og evne til selvinnsikt.

Forresten tror jeg selvtilliten sterkt påvirker hvilke egenskaper hvert enkelt menneske greier å få øye på hos seg selv! Hos en usikker person med dårlig selvtillit og dårlig selvbilde får «den indre kritiker» boltre seg fritt, og for dette mennesket er det ikke enkelt å finne gode egenskaper hos seg selv. En annen, med god selvfølelse og sterk selvtillit vil lett kunne ramse opp gode egenskaper i fleng!

Det vil også være opplevelser i livet ditt, som kan gi selvinnsikt – slik at du kan lære å se hvilke egenskaper du egentlig har. Man kan se på seg selv som  en tolerant person, helt til evnen til toleranse settes på prøve. Eller at man er ei skikkelig pyse som ikke tåler å se blod, helt til man kommer som førstemann til ei alvorlig ulykke, gjør alle de riktige tingene, og faktisk berger liv!

Hvis noen ber meg om å beskrive mine egne gode egenskaper, har jeg veldig lyst å bare svare, at jeg ikke vet om noen. Og at andre heller får fortelle hvordan de oppfatter meg. Spør du meg derimot om mine dårlige sider, er det mye lettere å si noe.

Noen andre som har det slik som meg?

Nå har jeg forsøkt å finne noen gode egenskaper hos meg selv, men var nødt å rådføre meg med min  kjære..(jada, jeg vet…)

Altså, jeg (vi) kom fram til at jeg er: pliktoppfyllende, har sterk rettferdighetssans og evne til empati.

Nå spiller jeg ballen over til deg som leser dette: Hvilke tanker har du om dette, og hvilke gode egenskaper har du?

Kanskje du kan spørre de du har rundt deg om det samme, og se hvilke svar du får?

Read Full Post »