Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘nyttår’

Dette innlegget er faktisk nr 100 her på bloggen! Et slags kombinert nyttårs- og jubileumsinnlegg.

Jeg har sittet og lest mange fine og koselige nyttårsmeldinger fra kjente og ukjente på nett, og føler for å skrive litt mens tankene vandrer rundt året som har gått.

Når jeg leser min egen bloggpost fra nyttårsaften i fjor, ser jeg at jeg lovte meg selv å prøve å bli litt mer modig i dette året. Har jeg greid det? Egentlig har jeg nok ikke det. Bortsett fra en ting, jeg har vært ute og reist! Ikke alle forstår hvor mye det har betydd, men for meg som i mange år ikke har gjort særlig mye er det stort. Jeg følte meg faktisk skikkelig modig!

Under middagen på julaften stilte datteren min et spørsmål som alle rundt bordet måtte svare på: Hva har du lært i året som har gått? Svarene var fine, ærlige og reflekterte – og jeg kjente meg uendelig stolt og takknemlig over min kloke og gode familie. Selv fikk jeg litt problem med å gi et skikkelig svar. Hodet fungerte ikke helt, og jeg greier ikke å huske hva jeg til slutt svarte.

For hva har jeg egentlig lært? Resten av jula har jeg grublet en del over det. Og svaret bør helst være noe positivt. Året 2013 har egentlig ikke vært preget av de store aha-opplevelsene for mitt vedkommende. Mer små brikker av lærdom som innimellom har funnet sin plass i livets puslespill. Jeg har blitt litt flinkere på å gi slipp på det som er vanskelig. Jeg har blitt bedre kjent med mennesker jeg kjenner fra før, og har blitt kjent med noen nye. Alle har lært meg noe på hver sin måte. Tusen takk for det!

Året har vært preget av sykdom, ikke bare min egen, flere i familien har slitt tungt det siste året. Jeg har kjempet en del kamper mot bitterhet, sinne og sorg. Slike følelser jeg helst ikke vil snakke om. Slike følelser vi aller helst ikke skal ha. Man skal jo helst være positiv, må vite… Jeg har litt problemer av og til med akkurat det altså..

Det er lettere for meg å lage ønsker og mål for det kommende året, enn å se på året som er gått. Selv om det har vært gode øyeblikk i 2013 har det også vært et vanskelig og kaotisk år. Men jeg føler meg ydmykt takknemlig for det som har vært bra. Ingenting er en selvfølge. Det er så mye jeg ikke kan gjøre noe med, så jeg prøver å gjøre det beste ut  av det humpete livet jeg lever.

Mitt ønske for meg selv, familie, venner, deg som jeg bare kjenner via nett og du som tilfeldigvis dumper innom bloggen og leser dette – er at du i året 2014 ikke får tyngre byrder enn du greier å bære. At du blir tatt vare på når du behøver det. At du kan be om hjelp når du trenger det. At du blir sett og får den anerkjennelsen du fortjener. Det er noe bra med alle, og du er den aller flinkeste i verden til å være deg! Ta vare på hverandre, løft opp den som trenger det. Vær vennlig. Husk at det som for deg kan være en bagatell kan være ei stor og tung utfordring for enn annen. Forstå det. Ta godt vare på deg selv.

Med ønske om et friskt, fredelig og godt år 2014 for oss alle ❤ Ei rose til hver og en av dere gode folk ❤

©~Trollmor~

20131231-184157.jpg

Reklamer

Read Full Post »

Året 2012 er snart over. En del har skjedd siden siste nyttårsaften. Noe har vært veldig fint, og noe har vært tungt og vanskelig.

Tankene kommer litt hulter til bulter her jeg sitter. Som det ordensmennesket jeg gjerne vil være, skulle dette bli et innlegg om året som gikk i kronologisk rekkefølge. Slik blir det visst ikke. Jeg greier ikke få Per Fuggellis kronikk ut av hodet! Du kan lese den her: Kreftsyke Per Fugelli med juleappell til nordmenn.

Jeg har sansen for uttalelsen:«Ikke vær et 1-tall på jorden. Bry deg om flokken din.» Kloke ord. Ikke alle greier å gjøre like mye for andre, men alle kan gjøre litt. På hver sin måte. Vi trenger hverandre. Jo eldre jeg blir, desto mer forstår jeg viktigheten av å høre til i et fellesskap. Og å inkludere andre. Oppmuntre og trøste der hvor det behøves. Være ydmyk for andres utfordringer.

Livet ble ikke som planlagt, og det har tatt tid å akseptere det. Det var ikke dette jeg så for meg når jeg vokste opp.

Som barn var alt så enkelt. Ikke alt var greit i barndommen min, men var jeg trygg der og da, var livet godt. Jula var snø, forventninger, tente lys, verdens mest perfekte juletre, hugget og hentet i skogen av faren min. Han som visste og kunne alt. Varme i ovnen, tente lys og høytid. Sølvguttene og Alf Prøysen. En sang jeg var, og fortsatt er veldig glad i, er denne:

Så gjerne jeg skulle vært 4 år i romjula igjen! Begynt på nytt. Kanskje unngått en del feller underveis. Men det funker ikke slik, gitt.. Vi må bare ta det livet vi har fått, og leve med de valgene vi og andre har tatt på våre vegne underveis.

Jeg holder på å lese ei bok, «Uflaks» av Ståle Fredriksen. Budskapet er blant annet at vi velger ikke vår skjebne. Vi får ikke som fortjent. Vi kan senke skuldrene i forhold til tanken: hvis jeg bare hadde gjort alt rett, ville alt gått bra. Da ville jeg hatt et friskt og lykkelig liv. I motsatt fall, er det jeg selv som har gjort noe feil.» Det fungerer ikke slik. Du er ikke «din egen lykkes smed.»

Livet er ikke rettferdig, og vil heller aldri bli det. Du får ikke som fortjent. Sykdom rammer ofte vilkårlig.

Det siste året har for meg bestått av både opp og nedturer. Men alt i alt har livet vært lettere! Formen har vært noe bedre og jevnere. Jeg fungerer litt bedre. Men bedringen er skjør. Jeg tåler lite, og lister meg forsiktig framover med museskritt.  Jeg skal ikke spekulere i hva som kan ha forårsaket det. Jeg vet ikke om det vil vare. Ett skritt av gangen er lurt nå. Jeg har hoppet for høyt, og ramlet før…

Jula ble ikke som planlagt på grunn av et dødsfall i familien like før jul. Det var et naturlig og ventet dødsfall. Men likevel. Det er et menneske som alltid har vært der, og en plass står tom. Jula ble rolig og med tid til ettertanke. Vi som er igjen kom på en måte nærmere hverandre. Vi trenger hverandre. Vi trenger flokken vår.

Våre store barn og bonusbarn er blitt så store at de lever sine egne liv nå. Bare en er igjen i heimen.  De andre kommer i besøk, og vi er der om, og når de trenger oss. De vet at de alltid er velkommen. Flokken vår. Barndommen deres er over. Jobben med å oppdra er gjort, god eller dårlig. I likhet med andre foreldre er mitt aller høyeste nyttårsønske at barna mine skal få et godt liv.

Jeg liker å uttrykke meg skriftlig. Pr i dag har jeg 34 upubliserte bloggposter liggende. Noen havner innimellom i papirkurven, siden det er der de hører hjemme… Andre er ikke moden for publisering enda, eller tidspunket er feil. Noe har jeg rett og slett ikke mot til å la andre lese. Jeg er ikke så fryktelig modig, eller flink til å si hva jeg mener alltid. Noe er ganske personlig også. Men jeg har bestemt meg for å bli bittelitt modigere i 2013. Prøve i hvertfall. Jeg forteller meg selv at det ikke er så farlig om noen reagerer negativt på noe jeg gjør eller sier. Vi trenger ikke ta oss selv og andre så fryktelig høytidelig. Så lenge vi bryr oss om flokken vår. Både den lille og den store. Så lenge vi gjør vårt beste. Så lenge vi ikke sårer noen, og kan si unnskyld, om vi likevel kommer i skade for å gjøre det, kan det da ikke være så farlig om vi innimellom sier eller gjør noe dumt?

Dette ble en litt rotete post, og ikke helt som planlagt – i likhet med mye annet. Håper dere bærer over med meg, og fortsatt er her i 2013. Da gjenstår bare å si, helt på tampen, før lyset brenner ned og rakettene smeller:

CIMG3180

Ett riktig godt nyttår til alle som leser bloggen min, og tusen takk for følget i året som er gått<3

Read Full Post »