Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘svelge kameler’

Definisjon på den absolutte mangel på selvinnsikt er: Når du møter deg sjøl i døra og ikke ser at det er deg…

Jeg vil påstå at jeg har selvinnsikt. De gangene jeg har møtt meg sjøl i døra har jeg forstått at det var meg. Dessuten har jeg svelget noen kameler, og skjønt at jeg er nødt til å gjøre det en gang i blant for å skvære opp når jeg har gjort eller sagt noe dumt. Det skjer av og til. Jeg bærer ikke nag til kamelen av den grunn. Det er jo min egen feil, kamelen er helt uskyldig. Jeg synes også høye hester er ålreite dyr. Jeg har lært at jeg ikke skal sitte på ryggene deres. Det er ikke trygt, med mindre du er 100% sikker på å ikke ramle av. Og har du egentlig noen garanti for det det?

Noen folk later til å tro at sykdom og ulykker ikke rammer dem. De som blir syke er: late, trener for lite, spiser usunt, er negativt innstilt. Noen tror det gode liv er å slippe å gå på jobb og allikevel få betalt. De misunner dem som av ulike grunner ikke kan være på jobb. Enkelte er skråsikre på at norsk helsevesen og velferdsordningene fungerer slik at alle får det de har krav på, og helst litt til… Noen tror på ordtaket – «du er din egen lykkes smed». Gjør alle de rette tingene, og sol deg i din suksess.

De som tror det, er stort sett mennesker som har sklidd gjennom livet med skylapper. Eller er født med sølvskje i munnen. Eller mangler evne til å sette seg inn i andres situasjon. Dessverre finner vi noen av dem i yrker hvor det de sier og mener har stor tyngde offentlig. Noen ganger er de til og med på Dagsrevyen. Da er det av og til fristende å skru av. De er friske og sunne, har veloppdragne barn, god økonomi og pent hus. De fleste i allefall. Hvis noe i livet deres ikke er vellykket er det alltid en god grunn til det. Og i motsetning til alle andre er deres ulykke helt uforskyldt. De ser verden kun fra sitt eget ståsted. De er mennesker som ikke kjenner igjen seg selv om de en gang skulle møte seg selv i døra. Det ville aldri falle dem inn å svelge kamelen, be ydmykt om unnskyldning om de har gjort eller sagt noe feil. Eller behandlet andre mennesker dårlig. De gjør nemlig aldri det. Alt er andres feil. Ofte sitter de på sin høye hest, og klamrer seg fast. De detter ikke alltid av, selv om de fortjener det. Livet er ikke så rettferdig. Men noen ganger gjør de det likevel. Da er det vanskelig å la være å vise skadefryd, selv om det er litt slemt gjort.

Det rare er at folk etter å ha ramlet ned fra sin høye hest, ofte har lettere for å både svelge kameler, og å kjenne igjen seg selv i døra. De fleste av dem iallefall. De som IKKE gjør det da, er det neppe håp for likevel..

Reklamer

Read Full Post »